EN OPPDATERING

Hei igjen

Endelig har jeg ruttet meg inn for å skrive noen ord her igjen.. 

Den siste tiden har jeg vært fullt opptatt med eksamener og innleveringer på skolen. Eksamenstiden har vært knalltøff og jeg har vært på skolen rundt 9-12 timer hver dag. Lite familieliv kan man si. Men, timene på skolen gjorde sannelig opp for seg da jeg endte opp med en B på Anatomieksamen! Jeg er kjempefornøyd!


Men, som jeg har nevnt i mange flere tidligere innlegg så har jeg vært sliten. Det har vært et slitsomt år for oss.  Legene som har sjekket Thomas har nå sjekket fra topp til tå, sendt han til psykolog, nevrolog, CT, MR,  koloskopi, gastroskopi, EKG ++.. Å først nå, 11 mnd etter at han ble sykemeldt har vi kommet et hakk nærmere en diagnose. De tror at det er ME, kronisk utmattelsessyndrom. Vi har lenge ventet på en diagnose, men nå som vi på en måte har fått det, kunne jeg ønske vi ikke hadd fått noen. Med en kjæreste/far med den diagnosen venter vi en veldig usikker fremtid. Kan ikke planlegge så veldig langt frem i tid, for vi vet aldri når Thomas er for sliten til å være med på noe! Men, vi skal klare det som en familie. 

Siden februar har faren til Thomas bodd her sammen med oss. Skulle komme å hjelpe til med kjøring frem og tilbake til barnehagen mens Thomas var innlagt på sykehuset. Det var kjempegreit, sånn at jeg slapp å ta buss 4 ganger daglig samtidig som at det skulle klaffe med arbeidstiden min. Kjempesnilt av han. Han har nå skaffet seg en egen leilighet, noe som kan lette litt å trykke her på hjemmefronten. En ting er at jeg føler at vi ikke har hatt noe særlig til privatliv, en annen ting er å prøve å venne seg til å være en større familien enn det man er vant til. Å bo med kjæresten i 7 år, for så å også bo sammen med svigerfar i nesten et år er ikke barebare. For det meste har det jo selvfølgelig gått greit, men jeg kjenner at jeg er klar for at det skal bare være Thomas, Daniel og meg nå. Jeg har vært skikkelig deprimert, å det har ikke gjort det noe bedre for Thomas og meg. Ikke lenge siden jeg bestemte meg for å avslutte det hele for at jeg rett og slett var så psykisk sliten at jeg bygde opp et enormt sinne inne i meg.  Alt det sinne gikk utover vår aller kjæreste Daniel, og ikke minst Thomas. Jeg har ikke vært et lett menneske å levd sammen med det siste halvåret. Iallefall ikke de siste månedene. Men, etter å har satt oss ned å fortalt hverandre frustrasjonene, følelsene, sorgene og våre innerste tanker har vi iallefall begynt å smilt til hverandre igjen. Ligget på samme side av sengen, og ikke minst ledd sammen. Kan ikke huske sist det skjedde før denne praten. På veien hit har jeg hatt noen fantastiske støttespillere. Gode gamle venner har stilt opp, og ikke minst har jeg blitt kjent med noen helt fantastiske mennesker etter jeg begynte Sykepleien. En stor takk rettes til verdens snilleste Ida som måtte ha sittet å hørt på alle mine klager på Facebookchat, sms, samtaler på skolen å stilt opp med støttende ord! Jeg setter veldig stor pris på deg!!

I år har det vært alt for masse motgang, så nå håper jeg at neste år blir et positivt år :) 


Verdens fineste Danielgull som fortjener det aller beste!! <3

3 kommentarer

Lene

17.12.2012 kl.13:35

http://www.sydhav.no/artikler/papaya_marlene_legene.htm

FayNatalie

17.12.2012 kl.23:14

Lene: Oi, tusen takk! Den artikkelen skal jeg vise han!:)

Mikael

30.12.2012 kl.14:35

Tjena, jag gillar din blogg!

Jag hoppas jag inte stör, men tänkte bara fråga om du har lust att hjälpa till för jag skulle verkligen behöva det! Har du något intresse av ett Modeforum för modekunniga och modeintresserade personer? Moderator / VIP roller finns för seriösa och engagerade personer så klart. Om du vill ha mer läsare som tycker om mode till din blogg så kan du alltid göra ett seriöst inlägg i forumet. Men om du kanske bara gillar att läsa inlägg och inte vill bli medlem så kan du visa ditt stöd genom att klicka på Facebook like knappen i forumet. Tack snälla för att du tar dig tid att kolla på detta / Tack och kram från Mikael

Skriv en ny kommentar

hits