EN OPPDATERING

Hei igjen

Endelig har jeg ruttet meg inn for skrive noen ord her igjen..

Den siste tiden har jeg vrt fullt opptatt med eksamener og innleveringer p skolen. Eksamenstiden har vrt knalltff og jeg har vrt p skolen rundt 9-12 timer hver dag. Lite familieliv kan man si. Men, timene p skolen gjorde sannelig opp for seg da jeg endte opp med en B p Anatomieksamen! Jeg er kjempefornyd!


Men, som jeg har nevnt i mange flere tidligere innlegg s har jeg vrt sliten. Det har vrt et slitsomt r for oss. Legene som har sjekket Thomas har n sjekket fra topp til t, sendt han til psykolog, nevrolog, CT, MR, koloskopi, gastroskopi, EKG ++.. frst n, 11 mnd etter at han ble sykemeldt har vi kommet et hakk nrmere en diagnose. De tror at det er ME, kronisk utmattelsessyndrom. Vi har lenge ventet p en diagnose, men n som vi p en mte har ftt det, kunne jeg nske vi ikke hadd ftt noen. Med en kjreste/far med den diagnosen venter vi en veldig usikker fremtid. Kan ikke planlegge s veldig langt frem i tid, for vi vet aldri nr Thomas er for sliten til vre med p noe! Men, vi skal klare det som en familie.

Siden februar har faren til Thomas bodd her sammen med oss. Skulle komme hjelpe til med kjring frem og tilbake til barnehagen mens Thomas var innlagt p sykehuset. Det var kjempegreit, snn at jeg slapp ta buss 4 ganger daglig samtidig som at det skulle klaffe med arbeidstiden min. Kjempesnilt av han. Han har n skaffet seg en egen leilighet, noe som kan lette litt trykke her p hjemmefronten. En ting er at jeg fler at vi ikke har hatt noe srlig til privatliv, en annen ting er prve venne seg til vre en strre familien enn det man er vant til. bo med kjresten i 7 r, for s ogs bo sammen med svigerfar i nesten et r er ikke barebare. For det meste har det jo selvflgelig gtt greit, men jeg kjenner at jeg er klar for at det skal bare vre Thomas, Daniel og meg n. Jeg har vrt skikkelig deprimert, det har ikke gjort det noe bedre for Thomas og meg. Ikke lenge siden jeg bestemte meg for avslutte det hele for at jeg rett og slett var s psykisk sliten at jeg bygde opp et enormt sinne inne i meg. Alt det sinne gikk utover vr aller kjreste Daniel, og ikke minst Thomas. Jeg har ikke vrt et lett menneske levd sammen med det siste halvret. Iallefall ikke de siste mnedene. Men, etter har satt oss ned fortalt hverandre frustrasjonene, flelsene, sorgene og vre innerste tanker har vi iallefall begynt smilt til hverandre igjen. Ligget p samme side av sengen, og ikke minst ledd sammen. Kan ikke huske sist det skjedde fr denne praten. P veien hit har jeg hatt noen fantastiske stttespillere. Gode gamle venner har stilt opp, og ikke minst har jeg blitt kjent med noen helt fantastiske mennesker etter jeg begynte Sykepleien. En stor takk rettes til verdens snilleste Ida som mtte ha sittet hrt p alle mine klager p Facebookchat, sms, samtaler p skolen stilt opp med stttende ord! Jeg setter veldig stor pris p deg!!

I r har det vrt alt for masse motgang, s n hper jeg at neste r blir et positivt r :)


Verdens fineste Danielgull som fortjener det aller beste!! <3

3 kommentarer

Lene

17.12.2012 kl.13:35

http://www.sydhav.no/artikler/papaya_marlene_legene.htm

FayNatalie

17.12.2012 kl.23:14

Lene: Oi, tusen takk! Den artikkelen skal jeg vise han!:)

Mikael

30.12.2012 kl.14:35

Tjena, jag gillar din blogg!

Jag hoppas jag inte str, men tnkte bara frga om du har lust att hjlpa till fr jag skulle verkligen behva det! Har du ngot intresse av ett Modeforum fr modekunniga och modeintresserade personer? Moderator / VIP roller finns fr serisa och engagerade personer s klart. Om du vill ha mer lsare som tycker om mode till din blogg s kan du alltid gra ett serist inlgg i forumet. Men om du kanske bara gillar att lsa inlgg och inte vill bli medlem s kan du visa ditt std genom att klicka p Facebook like knappen i forumet. Tack snlla fr att du tar dig tid att kolla p detta / Tack och kram frn Mikael

Skriv en ny kommentar

hits