TANKESPINN OG ROT

Heihei

Fikk en akutt blogglyst rett etter at jeg hadde logget av Facebook for kvelden. Facebook, jeg blir kvalm av å bare skrive ordet. Så utrolig lei og sliten av FB. Hvorfor er det slik at man er nødt til å være avhengig av en sånn filleting? Hva med å dra seg ut å møte venner i levende livet, enn å bare sitte å jatte tull igennom internett å planlegge kvelder som aldri møter dagslys? Nå til dags blir vi helt funksjonshemmet om vi kommer på jobb eller skole, å finner ut at vi har glemt telefonen hjemme en dag. For ikke lenge siden var jeg på en restaurant sammen med noen venninner, å ble kjempesint da jeg oppdaget at telefonen hadde blitt igjen i laderen hjemme. Jeg skulle jo for søren både tagge alle sammen, og ikke minst legge ut bilde på Instagram. Er det mulig? Lurer litt på hvordan vi gjorde det før?  Klarte jo å møte venner på rett sted til rett tid før også, uuuuten telefon.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive et innlegg om hvor avhengige vi er av saker og ting, men når jeg først kom inn på tanken ble alt bare skrevet ned.
Ligger i sofaen som en zombie. Har egentlig vært en zombie i hele dag. Daniel har vært slapp, så han har kun sittet i godstolen sin å sett Tv i hele dag. Helt utrolig, for formen min har heller ikke vært i hundre, så passet godt at vi begge var på samme nivå. Kjæresten sovna på sofaen inatt, gikk å la seg i senga når Daniel og jeg sto opp klokken 8, å kom "plutselig" ned igjen klokken 18:00...


Nå har vi hatt noen kjempegode dager. Å det føles så utrolig godt. Samtidig har vi hatt sol, så vi har vært på fotballbanen sammen med Daniel 3 dager på rad. Han elsker å spille fotball, så det må jo være på sin plass. For å slå noen fluer i samme smekk får han sykle til banen, å gjett om han er fornøyd. I går var vi i bursdag hos bestevennen til Daniel fra barnehagen. Var kjempekoselig. I barnehagen er de 4 gutter som konstant henger med hverandre. Så, var en liten guttebursdag. Så rart nå når de begynner å invitere hverandre i bursdager osv.. Er jo nå vennskapene dannes. Har så mange tanker om hva jeg vil for Daniel å oppveksten hans. Har så veldig lyst til å bo på et fast sted, der han får ha venner fra dag èn. Har jo pratet masse om hvor vi vil bosette oss. Disse vennene i barnehagen er jo gull verdt for han, å han prater om de i ett sett når vi spiser middag. Begynner i klasse sammen når den tid kommer, åsså finner vi plutselig ut DA at vi vil flytte et annet sted? Ser ikke for meg at jeg klarer det. Vel, nå har jo tusenvis flyttet fra sted til et annet før, det vet jeg jo. Men, jeg har venner i dag som jeg fikk da jeg var 1 år. Det samme vil jeg for Daniel. Thomas har ingen fra da han gikk på barneskolen eller ungdomsskolen på grunn av masse flytting. Sånn nekter jeg at Daniel skal ha det. 

Masse tanker å rot ikveld! Uansett, helga er over å imorgen er det atter en ny dag med skole. Jeg liker det. Stortrives.

Nå er det natta for meg, så kanskje jeg rabler innom en annen dag! 


GULL

Én kommentar

Christine Lövendahl

26.10.2012 kl.04:25

skjønner hvordan det kan være :s stress.

Skriv en ny kommentar

hits