A LITTLE LOOK AT WHAT'S HAPPENING

 

Har tenkt de siste dagene at jeg kanskje skal droppe denne blogginga. Føler så mye forskjellig om dagen, at jeg heller skulle opprettet en anonym blogg, der jeg får skrevet om alle følelsene mine, problemer og vegger som dukker opp på veien. Kjæresten er på sykehuset igjen, sliter nok en gang med sterke smerter i magen, hodet å ellers rundt om på kroppen, men alle prøvene viser at alt er fint. Jeg er sliten, å føler at alt kommer i veien for oss. Ingenting som går vår vei. Jeg holder meg inne, gidder ikke å være ut å smile for folk, når jeg helst bare vil ligge å surmule på sofaen. Dermed er det fåtallet som forstår hvordan vi har det nå. "Ja, kjæresten din er syk, get over it å smil" Vel, det er ikke så lett å stå å late som om ingenting skjer. Det tar faktisk veldig på for oss alle, ikke minst minstegull som kanskje ikke får all den oppmerksomheta han skulle hatt fra oss begge. Iallefall ikke fra faren. 

Det er forsatt masse ting som skal gjøres. Huset skal til envher tid se beboelig ut, klær skal vaskes, henges opp å legges på plass. Det skal ordnes mat, det skal handles, Daniel skal bades, ordnes å legges, han skal vekkes, skiftes på, pakke barnehagesekk å han trenger masse kos og oppmerksomhet. Thomas trenger søvn, gjerne 16-20 timer i døgnet, han trenger pleie, tabletter, drikke, stillhet og ro.. Er trøtt, sliten, sint og blir lett forbanna på grunn av situasjonen sin. Samtidig er jeg i hus, jeg trenger alenetid, søvn, oppmerksomhet, trenger hjelp til å holde huset i sjakk, å samtidig gå på jobb. Men ting er vanskelig. Det som tærer mest på oss er å ikke få en eneste negativ beskjed hos legen. Missforstå meg rett, negative svar vil jo ingen ha, men når formen er så langt nede som den er til Thomas nå, så blir vi like skuffet hver gang når legene sier at alt er i skjønneste orden. Kan vi ikke bare få en diagnose, sånn at vi vet hva det er? Åh, gi meg styrke!

..Har også fått beskjed fra noen om at jeg nå får kjenne på hvordan det er å være alenemor. Jeg kunne ikke vært mer uenig. Som alenemor er man som oftest alene fra starten. Man har som regel gjort seg opp gode rutiner fra fødselen av, å har gjerne familie i nærheten som kan hjelpe til om man har lyst på litt fri. Det kan overhodet ikke sammenlignes med sånn vi har det nå. Jeg har hatt Thomas der fra starten, det er ikke bare Daniel og jeg. Vi er en familie. Hadde det vært bare oss to, hadde jo ting gått litt lettere, men når man også har en alvorlig syk kjæreste i hus, så blir ting fort helt annerledes. Håper de fleste forstår det...

 

6 kommentarer

maigullet

27.03.2012 kl.14:29

Stakkars dere :( Er det noe som tærer på så er det når noen i familien blir syk,og ting er ikke som før og det sliter ut alle mann..Atpåtil dere har en liten tass som krever sitt i løpet av ett døgn!! Krysser fingrene for dere at Thomas blir snart frisk,og får en rett diagnose,å ikke minst rett behandlig og kommer seg fort som mulig på føtterne igjen og tilbake til gamle trakter!! Har dere ikke mulighet for privatist i trondheim eller ålesund elsn?Leger i molde og kristiansund er ikke noe flinke tydligvis!?

Lag deg en anonym blogg,eller bruk din blogg her? Om folk ikke forstår deres situasjon,VEL synd på de at de er SÅ trangsynte,for det å ha noen man er gla i som er syk,og stadig inn å ut av sykehuset uten å finne ut av hva som er galt med gjør både vondt og det er frustrerende å MYE følelser inn i bildet som bøyer seg over det negative..Å være alene mor eller å ha en syk far i hus KAN ikke sammenlignes uansett hvordan folk vil ha det til. Det ER vanskelig og ende opp som akkurat dere gjør nå :(Skriv ned hva du føler og tenker,det kan hjelpe litt på <3!Ønsker dere all lykke til <3 Klæm.

Sunniva

27.03.2012 kl.15:15

Kanskje han har lupus han og..? Symptoman hørtes kjent ut ihvertfall..

Kniska

27.03.2012 kl.17:03

Enig med maigullet! Vil du bruk bloggen din, så jær du d :-) Folk trøng itj å lessa bloggen din om dæm itj bryr sæ å itj vil vætta ka som foregår i livet dåkkers!

Æ brukt bloggen min når æ va fettelangt ned, å d hjalp heilt sykt! Å d gjor te at folk ronjt mæ vest litt ka som forejekk utn at æ trångt å sei så my face2face. Nåkka som æ syns va greit sia æ itj skjønt heilt sjøl ka som forejekk å syns d va vanskele å sett ord på følelsanj min når æ mått snakk :-)

Har du behov for å skriv så jær du d, utn å tenk på ka folk som sett atme ein anja skjerm tenke!

Håpe alt årne sæ for dåkk! :-)

Ingrid

27.03.2012 kl.18:09

Trist å læs at dokker har det sånn:( Håpe legan finn ut ka det e snart og at dokker alle får det bedre:) Tenke på dokker <3

Anne Grethe

27.03.2012 kl.19:18

<3<3 Tenke virkelig på dåkker! Og at nån kan få sæ t å si at du no får prøv dæ som aleinemor e heilt kvalmt å hør ! Ein usmakelig kommentar som folk som e oppegående kan hold sæ for god t å si. Sånn som du har det no, e IKJE livet t ei alenemor! Håpe dåkker snart får svar på ka som feile han og at alt bedre sæ <3 Akkurat der e æ fullstendig enig, ingen vil ha negative svar, men når det gjelds sykdom, så treng man som regel negativt svar for å få effektiv behandling. Må si fra hvis æ kan gjør nå for dæ :)

KIPP

27.03.2012 kl.23:49

Søss <3 Tenke på dåkk! Sjøl om æ e litt langt unnja, så e æ her fer dåkk :) Det må du vætta! Håpa Thomas bi bra ijænn snart.. Gla i dåkk <3 Klem

Skriv en ny kommentar

hits